Dagene går til med å jevnlig sjekke www.yr.no for å sjekke ut hvordan været er de stedene jeg planlegger å besøke. Om cirka et år til befinner jeg meg forhåpentligvis på vei til, fra eller i Ushuaia.
Temperaturene er jo faktisk varmere enn vinteren på sørlandet, jippi.
Nå som det nye året begynner å starte for fullt, har jeg endelig fått betalt depositumet til turen. Siden forrige gang har jeg tatt meg en ukes tur til Lorsch, Tyskland for å besøke min kjære tyske vertssøster Kristina og jeg slutter aldri å undres hvorfor akkurat jeg er så heldig at jeg ikke bare bor i Norge, men at jeg også faktisk kan reise så mye som jeg gjør – og planlegger å fortsette med. Jeg har også blitt singel – ene og alene grunnet den forestående Sør-Amerika turen og den medfølgende tidsperioden jeg kommer til å være fraværende fra fedrelandet. Det er jo trist, men de siste åtte månedene er noen jeg kommer til å huske tilbake på med et smil om munnen og gode minner på replay i hodet. Er det noe jeg har lært fra USA, om kjærligheten og om livet generelt er det å ta sjanser fordi man aldri vet hvor gode minner man kunne ha hatt. Dessuten er jeg en slik person som ser koppen halvfull, jeg irriterer meg grenseløst over det å ikke vite hva som kunne skjedd om, hvis, at, hadde bare... Derfor hopper jeg ut i livet, like forvirret som enhver annen verdensborger, kanskje litt mer nysgjerrig og veldig sikker på at det alltid ordner seg for snille jenter til slutt – et faktum jeg aldri har klart å motbevise. Dersom jeg i tillegg til å reise klarer å inspirere andre til å gjøre det samme, blir jeg enda gladere. Har allerede fått beskjed fra Alabama fra min bestevenninne at jeg har inspirert henne til å ta flere semestre av college utenlands. Kanskje flere lar seg lokke av å se hvor lett det egentlig er å reise der man vil, ikke la seg stoppe av språk-barrierer.
Her er det jeg har rukket å gjøre fra oktober frem til nå. Gode minner, alt sammen. Aller best var Paris-turen, den står som numero uno over alle reiser jeg har tatt.
London 15-19 oktober.
Paris 28 oktober – 2 november 2009.
Tyskland 1-8 januar 2010.
Nå som første semester av mitt siste år på videregående snart er over, tenkte jeg at det var greit å “åpne” bloggen min igjen. I forrige innlegg sa jeg at neste innlegg kom til å legges ut dersom jeg bestemte meg for å ta et friår etter videregående, og jammen ta så holder jeg det jeg sier! Blant mine klassekamerater nå til dags er ikke det en liten bragd, skal jeg love dere.. Uansett, etter 13 år med sammenhengende skole, tar jeg meg en liten pause. Allerede i Alabama fant jeg ut at jeg ville ta et friår etter videregående skole, og det var der jeg bestemte meg for å dra til Sør-Amerika. Jeg fant fort ut at en 19 år gammel solo traveler in the Americas ikke klarer seg så bra uten å kunne språket, så jeg har brukt utallige timer på internett for å finne gode spanskskoler. Desverre er språkskoler i Sør-Amerika fantastisk dyre – jeg vil jo faktisk lære nok til at jeg klarer å ta meg rundt alene, og for det trengs det mer enn et to-ukers intensivprogram. Ved en tilfeldighet kom jeg over en plakat tilhørende www.kulturstudier.no da jeg besøkte min søster i Bergen. De hadde to spanskkurs, og etter å ha tenkt meg om bestemte jeg meg for å søke meg inn på et halvtårsstudium i spansk og latinamerikansk kultur gjennom Høgskolen i Vestfold, et studie som ikke bare gir meg studiepoeng, men også et passende stipend som dekker bo- og skolekostnadene for studiet – i Buenos Aires. Prosjektet er i startfasen og det er veldig mye usikkerhet til den endelige planen, men jeg tar alt som det kommer. Det første jeg må gjøre er å faktisk søke på studiet – og dermed å bli akseptert. Etter det må jeg finne ut i grove trekk reiseplanen og hvor lenge jeg har tenkt til å være borte. Studiet starter i August og ender i begynnelsen av desember, og etter det tenker jeg at jeg reiser rundt i Argentina, Uruguay og Chile. Jeg har også veldig lyst til å dra til Machu Picchu i Peru, men har ikke tenkt til å reise rundt noe særlig i det landet. På vei hjem fra Sør-Amerika har jeg lyst til å “stikke innom” Alabama og Georgia for å besøke ihvertfall Joy, Jessica og Brittany, men det kommer an på om budsjettet og tiden strekker til.
Til jul fikk jeg Lonely Planet’s South America on a Shoestring, en bok som allerede har blitt godt brukt og markert i med blyant, highlighter og bokmerker. Jeg har ikke engang fått lest halve boken, kun kapittlet om Argentina, og en liten del av det som omhandler Chile. Det jeg allerede vet at jeg vil opplever, er så langt å besøke:
- Buenos Aires
- Iguazu Falls
- Salta
- Mendoza – vinsmaking
- El Chalten og Ushuaia i Patagonia
- Santiago
- Valparaiso
- San Pedro de Atacama
- Montevideo
- Machu Picchu
Avstandene i Sør-Amerika er så store at jeg ikke selv er i nærheten av en forståelse for hvor lang tid man må regne med, og jeg finner helt sikkert flere steder jeg vil besøke enn tiden tillater. Buenos Aires, Iguazu Falls, Mendoza og Montevideo (+ evt. andre Uruguay-turer) er steder jeg planlegger å besøke under halvtårsstudiumet i BA, og da blir jo listen fra desember 2010 og utover nyåret litt kortere..
Underveis håper jeg at jeg kanskje finner noen reisepartnere til deler av turen. Argentina og Chile har mange nasjonalparker, og jeg har lyst til å utforske noen av disse på hesteryggen, gående og syklende. Jeg har lyst til å sandboarde, vindsurfe, surfe og hoppe i fallskjerm. Mest av alt vil jeg pleie min store hobby, nemlig å ta bilder av mennesker – fra Patagonia i sør til Machu Picchu i nord. Jeg vil prøve å ikke bruke så mye penger på mat og bosted (mamma fikk hetta da jeg luftet ideen om å campe i telt pga. det i gjennomsnitt er 8 ganger billigere enn på hostel), men å ta det igjen på opplevelser, slik som de jeg nevte ovenfor. Alt jeg trenger er kameraet + noen utvalgte objektiver, brillene, linsene, en saftig reiseforsikring på kameraet og et Visa-kort :]
Jeg kommer til å blogge underveis om hvordan jeg planlegger turen, men det blir nok ikke særlig mange innlegg i vinterhalvåret. For å være helt ærlig, håper jeg at ingen kjente oppdager at jeg har reåpnet bloggen før etter skolen er ferdig for sommeren.
Vinteren har kommet for fullt til Farsund denne julen, og den har bydd på mange sjanser til å fange hva jeg mener er den fineste tiden på døgnet, nemlig den timen da alt blir blått. Herlig!
Over og ut fra Gabriel Lunds gate 17.
Jeg har nå vært hjemme i fire dager, og det har vært helt fantastisk. Jeg kunne rett og slett ikke bedt om en bedre hjemkomst. Jeg har store planer for sommeren om å kose meg på Jason Mraz konsert, Roskilde, med venner, familie og jobb, den norske sommeren og den norske maten.
Bloggen min har fungert som en reisedagbok for meg, det har vært et medium gjennom hvor jeg har kunnet fortelle alle og enhver om mine opplevelser dette uforglemmelige året. Jeg tror at det er lettere for meg enn det kommer til å bli for andre utvekslingsstudenter med å komme hjem og sette meg inn i hverdagslivet her hjemme, fordi folk vet litt om hvordan jeg har hatt det.
Forhåpentligvis vil neste blogginnlegg blir når jeg planlegger backpacking trip etter 3. klasse, og hvis ikke.. vel, takk for at dere tok dere tid til å lese om mitt liv.
- Andrea ♥
Inger, Linn, mamma og Cecilie sto og ventet på med da jeg kom til Kristiansand. Cecilie hadde kjørt motorsykkelen bort til Kjevik helt fra Arendal! Og jeg fikk Melkesjokolade og Solo av henne.
Da jeg kom hjem ventet enda en overraskelse på meg. Inger hadde pyntet rommet mitt med nydelige blomster, små esker og et bilde!
Se hvor fint vinduet mitt ser ut nå!
Tuuuuuuuuuuuuuusen takk Inger!
Senere på kvelden kom folk bort og grilte, drakk og koste meg. Jeg fikk sjampagne fra gutta, og maaaange gode klemmer.
Jeg er hjemme :)
Jessica var hos meg i 45 minutter på morgenen for å ta adjø.
Etter vi hadde spist frokost på Waffle House dro vi på flyplassen og tok de første familiebildene ever.
Kristina, Zena og meg.
Joy og Camille møtte oss å flyplassen for å ta farvel.
Jeg og Kristina fikk begge The Memory Keeper’s Daughter av the DeShazos. Jeg hadde ikke brakt med meg noe lesestoff, så jeg ble veldig glad for boken!
Av Jessica fikk jeg Mini Oreo’s fordi at hun vet jeg elsker Oreos..
..Lip balm og en Hawaiiansk solkrem (internt).
På Newark, min tredje flyplass for dagen, traff jeg igjen Maren, ei jente jeg møtte på flyet fra Oslo-Newark, og siden har holdt kontakt med. Vi fikk byttet seter slik at vi satt sammen på flyet.
Da vi kom til Oslo var det Marens tur til å frike ut pga baggasjen. Jenta hadde tatt med seg 4 kofferter. Norwegian lar passasjerene bare ha to kofferter, og alt annet blir regnet som overvekt. Da Maren måtte betale 3500 kr i overvekt bare for å få koffertene sine fra Oslo-Sola, sa jeg at det ble for dumt og at jeg skulle hjelpe henne med å ta ut ting. Maren hadde allerede betalt 400 dollar i overvekt for Newark-Oslo.
Vi (les; jeg) endte opp med å ta ut masse masse klær, og redusere antall kofferter til 3. Maren måtte betale 600 kr for overvekten, en pris som faktisk er overkommelig. Hun kunne ikke skjønne hvordan jeg kunne være så tøff når det kom til å hive ut ting, men jeg svarte bare at dersom hun hadde møtt pappaen min så hadde hun skjønt det. Vi syns det var for dumt å hive helt fine, nye klær, så Maren dikk bort til ei dame som kom ut av flyplassen og ga henne kofferten.
Flyturene mine gikk relativt greit for seg. Med unntak av et forsinket fly, jeg klarte å glemme hvilken gate jeg skulle til i Newark og endte opp et helt annet sted enn hvor jeg skulle, jeg satt foran nødutgangen på mitt 8.5 timers fly Newark-Oslo og kunne derfor ikke legge ned setet, og at kofferten min med alt undertøyet, sminken og de normale klærne mine, så var det bra.
=)
I dag har jeg pakket, unpacked, pakket og unpacked, alt pga. dumme dumme Norwegian og reglene deres for overvekt.
Zena fikk velge og vrake av klaer i den store haugen i klesskapet mitt.
Jeg brukte saa og si hele dagen paa det, men fikk dratt til Joy for aa veksle musikk- og bildefiler. Jeg fikk ogsaa moett Jamie og Juliana for siste gang. Kristina, Joy og Jamie nattbadet i bassenget, men jeg syns det var litt for kaldt (25.5 C), saa jeg fikk bare dyppet beina oppi vannet. I morgen tidlig kommer Jessica for aa si adjoe, og Joy moeter oss pa flyplassen. Det kommer til aa bli veldig trist, men jeg tror ikke at jeg kommer til aa innse at jeg ikke kommer til aa se dem igjen paa lenge foer jeg har faatt plassert meg i flyet.
Joy og Kristina.
JOy, Jamie og Kristina.
Jeg har ikke pakket noe i haandbaggasjen som jeg kan fordrive tiden med, pga det bare gir enda mer overvekt. Hm.. 20 timer uten en bok. Oensk meg lykke til og god tur, da :]
Mamma; en av Hawaiivenninnene mine kommer til aa vaere paa Kjevik for aa ta meg imot paa Kjevik. Hun heter Cecilie, er omtrent like hoey som meg, har blondt kroellete haar og er fra Arendal. Flyplassen er ikke saa stor, saa tenkte jeg fikk si det til deg.
Ps. Jeg tenker forresten at folk bare kan komme hjem til meg loerdag kveld dersom de har lyst til aa treffe meg. Hvis ikke saa ser jeg sikkert de fleste naar jeg besoeker Eilert en av de foerste dagene i neste uke. Jeg gleder meg veldig til aa se folk igjen, jeg har helt aerlig savnet dere alle som en (men selvfoelgelig noen mer enn andre), og det skal bli saa godt aa se dere igjen!
Naa har jeg bestemt meg for aa ta med meg alt av accessories i haandbaggasjen, og ta paa meg 15000 smykker og armbaand foer jeg sjekker inn hos Norwegian.
Jeg er d e s p e r a t.
.. her kommer jeg!
Billettene er endelig i boks. Jeg gleder meg saa vanvittig mye!
I gaar shoppet jeg i USA for siste gang, og det var med et tungt tungt hjerte jeg betalte for varene mine paa Victoria’s Secret. Jeg hadde faktisk et lite Victoria’s Secret breakdown i proeverommet. Tanken paa at jeg maa gaa tilbake til Norge og kjoepe undertoeyet mitt paa H&M og Lindex og aa stresse med aa finne min bh-stoerrelse (som aldri er aa oppdrive), gjorde meg trist. Kristina maatte til slutt fysisk dytte meg ut av proeverommet. Ahh. Untill me meet again, Victoria.
Min andre favorittbutikk er DSW, en gigantisk skobutikk der jeg alltid finner noe. Heldigvis visste jeg ikke forrige gang jeg var det at det kom til aa bli den siste.
Bare et lite kapitalistisk innlegg fra et kapitalistisk land. Naa maa jeg opp og pakke ut klaer for aa sortere hva jeg tar med meg og hva jeg lar vaere igjen. Alt jeg vet er at skoene og undertoeyet skal hjem, no matter what.
