Håper på å få lagt inn noen bilder når internettet er bedre. Hvor og når det måtte bli..
ÅI! I skrivende stund har jeg enda ikke backpacket i en uke, men for noen innholdsrike seks dager jeg har hatt! Selve reisen startet da Nora og jeg tok en tyvetimers busstur til Puerto Iguazú fra Buenos Aires. Selve starten på turen var litt stressende. Jeg hadde på forhånd bestilt og betalt billettene, og skulle bare hente dem på busstasjonen i BsAs. Den nye, organiserte jeg hadde skrevet ned all slags reservasjonskode og andre koder man får tilsendt på mail etter betalingen. Vel. Alt bortsett fra navnet på selskapet. Dette kom jeg på da jeg så de 200 + skrankene på busstasjonen i Buenos Aires. Det var bare en ting å gjøre, nemlig å springe fra en skranke til en annen og spørre om de gjenkjente reservasjonskoden min. Til slutt fant jeg selskapet, men da viste det seg at operasjonskoden, som het RECHAZADA, betydde at betalingen ikke var gjennomført. Så nye billetter måtte kjøpes, men vi kom oss tilslutt på den riktige bussen. Nora var litt oppgitt, men fornøyd med å komme seg av sted til slutt. Tyve timer senere ankom vi Puerto Iguazú, en liten by tyve minutter unna vannfallene. Da vi kom til hostellet vårt kom det frem at jeg hadde klart å reservere en dag for tidlig. Nora ble igjen litt oppgitt – med all rett – men det ordnet seg og vi slapp å betale ekstra. Vi traff en hyggelig brite som vi gikk sammen med til vannfallene dagen etterpå. Vannfallene var utrolig nydelige, bildene rettferdiggjør virkelig ikke hvor fantastisk naturen var.
Dagen tok vi bussen til Ciudad del Este sammen med briten. Det var på impuls vi dro til Paraguay, jeg tror mottoet vårt for turen allerede har blitt brukt mye – ”Por qué no?”// ”Hvorfor ikke?”. Nora ville ser på kameralinse, briten trengte ny kameralader og jeg var nysgjerrig på Paraguay. Ciudad del Este er Paraguays nest største by i folkemengde, og den viktigste, økonomisk sett. Da vi kom der midt på dagen var det varmt, vi bar på tyvekilos-ryggsekker og vi ville komme oss til immigrasjonskontoret i byen siden vi av en ukjent grunn kun ble stemplet ut av Argentina, men ikke inn i Paraguay.. greit å holde seg unna problemer, særlig når Paraguay er Sør-Amerikas mest korrupte land. Passene ble til slutt stemplet, vi fant oss et hotell og sjekket ut hva nabolaget hadde å tilby. Overalt i gatene var det boder der folk solgte mat, klokker – ja, alt mulig. De fleste butikker solgte elektronikkvarer. Ciudad del Este er kun en time unn Brasil og Argentina, og fordi det er mye lavere skatt her enn i nabolandene, er det mange som drar til denne byen for å handle inn hva det enn måtte være. Dessuten blir mange varer smuglet, ikke minst narkotika. Det var spesielt å se politiet (som er kjent for å være ekstremt korrupt) stå med hva som for meg ser ut som store hagler rundt på hvert gatehjørne. Vi lærte senere at det tydeligvis er slik overalt i de store byene i Paraguay. Vi fikk inntrykket av at det eneste byen hadde å tilby var nettopp billige elektronikkvarer, men den gang ei! Vår ekstremt vennlige hotellvenn fortalte oss at det var en stor dam i nærheten. Igjen, por qué no?
Vi ble en ekstra dag for å se dammen. Vår overhyggelige venn ble med oss til dammen, men den åpnet dessverre ikke før senere på dagen. Hva faen, liksom. Det er en dam, hvordan kan den være stengt? Jaja.
Vi dro tilbake til byen, pakket sakene og vendte nesen mot Encarnación. I nærheten av Encarnación, som forresten er den tredje største byen i Paraguay, er to av verdens minst kjente – og minst besøkte – UNESCO World Heritage Sites. Vi dro til begge stedene, Trinidad og Jesús, og det var nydelig. ’Mi svetta som nåen galne’, tok buss, taxi og haiket for å komme oss steder, og da vi endelig var hjemme måtte alle tre ty til en liten siesta for å holde oss våkne til å spise middag.
I dag har vi tatt en femtimers busstur til hovedstaden, Asunción. Og ja, den er altså den største byen i Paraguay. Det er kjempefint å ta buss i Paraguay, landskapet rundt oss er så nydelig, så grønt og frodig og det gjør ingenting om bussturene er tre eller seks timer lange fordi det er så fint og bare sitte å tenke mens man ser ut på husene, skurene, kyrne som er bundet opp til trærne og apene likeså.. Men jeg savner Buenos Aires. Skikkelig.
De siste dagene har vært kjempebra, og litt vonde. Jeg savner vennene mine i Buenos Aires skikkelig mye, og jeg er hele tiden frem og tilbake om jeg skal besøke dem igjen. Pro: jeg savner dem masse. Con: det blir en laaang omvei uansett hvor vi drar. Pro: jeg får sett dem igjen. Con: minimum en dag i buss frem og tilbake for kanskje kun en uke i BsAs. Hm.. Nora sier at det ikke er en omvei dersom man trives et sted. Vi får se. Det blir ikke lettere av x antall meldinger og mailer:
- “What are you fuckin doing in Paraguay?? went to the biggest dam (itacumbú), and it was closed !!!! jajajaja (..) come back soon, ok? please?”.
Jeg har også fått et plutselig og stort savn etter storbror, men den omveien blir altfor lang og ditto dyr.. Hehe.
Les beso!
